Talentutvikling i Defensor Sporting Club, av Sarmed Saify

Abstrakt

Denne oppgaven ser på hvordan talentutvikling skjer i den uruguayanske toppklubben Defensor Sporting. Gjennom å se på klubben og trenerne som organisatorer og tilretteleggere for talentutvikling, ønsket jeg først å forstå hvordan de skaper et effektivt utviklingsmiljø. Videre ønsket jeg å forstå betydningen av hva kultur, suksesshistorier og trenerteamet hadde å si for dette miljøet. Den tidligere forskningen hevder at sentrale aktører for utviklingen av utøverne kan være klubben, trenere, foreldre, fans og venner på mikronivået rundt utøveren, og de på ulike måter kan være avgjørende i utviklingsprosessen (Gagne, 2004; Russell, et al, 2012; Williams og Franks, 1998). Klubben kan skape en balanse for trenerne og spillerne gjennom deres organisering, tilrettelegging og kulturskaping (ibid). Fotballtreneren kan oppfattes som en nøkkelperson i klubben, hvor trenerens betydning kommer klart fram i lærings- og utviklingsprosessen (Gilbert, 2011; Enoksen, 1988; Russell et al, 2012). For å kunne forstå hvordan og hva Defensor Sporting gjorde i deres aldersbestemte klasser (Las Formativas) brukte jeg en modell som er basert på et seilermiljø i Danmark, miljøets suksessfulle faktorer (ESF) (Henriksen et al, 2010). Fokuset gjennom hele oppgaven er, som i ESF-modellen, både på et mikro- og makronivå. Dette valget begrunnes i at den tidligere forskningen hovedsakelig har fokusert på hva og hvordan aktører på mikronivå påvirker utviklingen av talent, men at man i liten grad har sett på faktorer som kulturell organisering og suksessfulle historier (Henriksen et al., 2010; Russell et al., 2012).


Valget av Defensor Sporting i Uruguay basert på klubbens meritter som talentutviklere (se figur 1 og 2 og dokument 5 i vedlegg 9.0). Selv om Uruguay er en liten nasjon rent befolkningsmessig, har landet en rik historie og betegnes som en tungvekter i fotballverden (Silveira og Biase, 2007). At landet befolkningsmessig er på størrelse med Norge er også noe av bakgrunnen for dette forskningsprosjektet.


Ved bruk av casestudie og kvalitativ forskning, hvor observasjon og intervju var sentrale metoder, tilbrakte jeg åtte måneder hos Defensor Sporting. I løpet av disse åtte månedene observerte jeg 128 treningsøkter og 64 fotballkamper, hadde feltsamtaler og gjennomførte 10 intervjuer med både spillere, trenere og andre personligheter i klubben.


ii


Funnene i dette forskningsprosjektet deles i to, i form av makro- og mikro-samhandling. I makrosamhandlingen var forutsetninger i form av materielle og menneskelige ressurser en viktig drivkraft bak deres vellykkede utviklingsmiljø. Både spillerne og trenerne som informanter var samstemte i at de hadde litt av alt, altså det som kan beskrives som en balansert hverdag. Noe som også kan ses i sammenheng med det Williams og Franks (1998) la vekt på i deres teoretiske modell om viktigheten av alle de fire prediktorene for talent (fysiologiske, fysiske, psykologiske og sosiologiske). Videre hadde klubben en balanse mellom kortsiktig og langsiktig tankegang og hospitering av spillere og trenere innad i klubben. Forutsetningene kommer som en sentral faktor her, i form av klubbkultur og økonomi. Sist innenfor makronivået ble det funnet at betydningen av den kulturelle organiseringen i Uruguay og Defensor Sporting som klubb, var viktige med tanke på organisering, lidenskap og økonomi.


På mikronivået med fokus på treneren ble det funnet at språk hadde en betydning for utformingen av ungdomsakademiet til Defensor Sporting, Las Formativas (Schiefloe, 2003). Dette med bakgrunn i studien til Sæther (2004) hvor det ble funnet at topptrenere i Norge ikke var samstemte i deres forståelse av ordet talent. Informantene i Becker (2009) hevdet at en god trener skapte tre viktige miljøer. Det generelle miljøet, deling og åpenhet, samt kommunikasjonsmiljøet. Jeg valgte i tillegg å se på trenerteamet og suksessfulle historier og rollemodeller i Las Formativas og deres betydning for utviklingsmiljøet. Innenfor disse tre miljøene fant jeg ut at organiseringen og tilretteleggingen til treneren overfor spilleren var av viktighet og i samsvar med det den tidligere forskningen hadde påpekt (Salmela et al., 1996; Becker et al., 2009; Russell et al., 2012). Innenfor trenerteamet fant jeg ut at hele ansvaret for talentutvikling ikke bare ble lagt på skuldrene til hovedtreneren. Men viktigheten av koordinatorer, fysisk trener som assistent, mental trener, sosial medarbeider og rollemodeller var sentrale i skapingen av et komplett trenerteam som tilsammen er en god talentutvikler. I ESF modellen (2009) betydde de suksessfulle historiene, i form av effektiv utvikling av utøvere og gode prestasjoner, mye for miljøet. I samsvar med dette fant jeg også at historien til Uruguay og Defensor Sporting, både i form av resultater og utvikling av spillere hadde en signifikant betydning for et vellykket miljø i Las Formativas.



49 visninger

©2019 by Ball I Hatt. Proudly created with Wix.com